THAT´S RICH!
Curatorial statement. 2008.
Image is an inspirational poster found in Lofoten in 2004.
English translation coming soon!
Jeg heter Rune og jeg er stripper. Jeg etablerte strippefirmaet mitt for et par år siden i Brønnøysund under navnet ”Mæ-Rune” og finansierer foreløpig driften ved å jobbe på et bo- og servicesenter. Om tre år gjør jeg en total revurdering av driften og avgjør om jeg skal drive det videre eller omskolere meg.
Både som kunstner og kurator går jeg inn i tåka når jeg begynner på nye arbeider. Jeg tenker gjennom andres bilder, og tar konsekvensen av det. Jeg nærmer jeg meg visuell kultur som en tyv, et blåpapir, en vemodig uoriginal type og en fan. Idéen til en utstilling oppstår gjennom å se ett verk som jeg vil finne kompiser, meningsfeller, antagonister, side-kicks, alter egos og beskyttere til.
2004, vinter, kaldt og stygt, på Säfflebussen fra Lilja4ever-Malmö til Oslo. Jeg angrer på hele yrkesvalget som stripper. ”No Future” beskriver forventningene mine til livet. Lyset fra den lave solen skjærer gjennom bussen og gjør meg bevisst på den gustne inne-huden min. Jeg må starte min egen virksomhet fortest mulig, og for helsas skyld: ha det gøy.
Det jeg skjønte som ung kunststudent var at man må lage sitt eget klima hvis man ikke trives i det klimaet som finnes, og at jeg selv måtte sette opp utstillinger jeg ville se. Jeg var lei av å være på salg og på nåde i atelieret og jeg var lei av å nøde eldre lærere til å klemme ut halvhjertede råd og analyser. Ved å oppsøke kunstnerne der de jobbet og ta kontakt på nett ble jeg kjent med de kunstnerne jeg var interessert i. Jeg kunne tilby utstilling og spørre og grave om arbeidsmåter, motivasjon, meninger og idéer. På den måten fikk jeg en annen rolle og mye essensiell informasjon. Endelig! De jeg digga fortalte MEG om det DE holdt på med! Jeg kunne ture frem uforstyrret uten å bli behandlet som en jypling, og bli kjent med arbeidet til helter og idoler og kunstnere jeg likte. Kuratering var den mest effektive delen av studiet mitt.
Jeg, Rune, tenker mye på idoler når jeg setter opp strippeshowene mine. Jeg kjører en 50/50 blanding av folkelig og avantgarde; det må gå an å ha to tanker i hodet samtidig. Forbildene mine er politisk satire a la Sarah Silverman, Francisco Goya og John Stewart, bluesen til Blind Willie Johnson, Americas Funniest Homevideos og teatraliteten til Sun Ra. Mitt neste show heter Hard Times.
Subjektiviteten er det eneste privilegiet en kunstner har. Det er til gjengjeld et fett privilegium. Man kan gjøre hva man vil som man vil. Som kulturarbeider tar jeg all risiko selv, og derfor har jeg ingen sosialdemokratisk samvittighet i forhold til det offentlige rommet. Jeg viser det jeg synes er viktig og interessant – verk som jeg synes gjør seg nødvendige. Det er det eneste kortet jeg har på hånden.
For å ha flere bein å stå på har jeg startet en tenketank i tillegg til strippebedriften. Tenketanken heter, ja nettopp, GoGo Publica, og jeg driver den fra samme hjemmekontor som ”Mæ-Rune”-bedriften. Navnet er laget for å fungere på flere språk: jeg henvender meg også til utlandet med 50/50-miksen min av folkelig og avantgarde. Strippevirksomheten og tenketanken trekker veksler på det samme åndelige materialet. For tiden skriver jeg en rapport som jeg skal forsøke å selge inn hos tv-selskaper og til større tenketanker. Rapporten heter ”Ubehaget i kulturen II”
Hvis mitt kunstnerskap var en litterær sjanger, ville jeg vært en blanding av limerick, essay og dikt. Jeg har verken tid, lyst eller råd til å lage kunst som ligner rapportskriving eller kjendisjournalistikk. Friheten er outsiderens privilegium, og kunst er både underholdning, informasjon og terapi.
Jeg, Rune, er nervøs og eksaltert. Showet mitt har akkurat startet. Sun Ra´s Nuclear War spilles allerede for publikum der ute. Jeg står rett bak kanten av sceneteppet. ”Nuclear war…it´s a motherfuker….Whatcha gonna do…when they push that button…you can kiss your ass goodbye…” så går jeg inn i spotlighten. Lårene mine glinser i babyolje og muskelspill. Jeg flexer det jeg er god for, og opplever et øyeblikk av maksimal trivsel i det neste låt fader inn og Digable Planets rapper bløtt: ” if you want some beef they will cut you some where I'm from…the beats is infinite where I'm from…”
Jeg er kunstner og kuraterer som kunstner. For meg fungerer kuratering som en utvidet research og en kontekstualisering av eget kunstnerisk abeid. Agendaen min som kurator er å bli en vassere og mer energisk kunstner og å endre det visuelle og filosofiske klimaet for arbeidet mitt. Jeg har ingen arbeidsgiver utenom meg selv eller arbeidsplass utenom atelieret jeg av og til har råd til å leie. Jeg kuraterer arbeider jeg vil nærlese og la gjære.
Jeg er ved siste del av strippeshowet mitt. Publikummet som har oppsøkt showet mitt er til min store glede en miks av ufaglærte, akademikere, embedsmenn og freelancere. Det de har til felles, tenker jeg mens jeg utfører et c-element på strippestanga, er et blikk for det oppkvikkende vemodet som oppstår når du ser på AFV og leser Olav H. Hauge samtidig. Den siste låta fader ut og jeg blunker frekt med ett øye mens jeg høyt og klingende resiterer Hauges dikt om å spørre katta på gården, det er den som kjenner stedet best.
Kuraterte utstillinger
HomeAlone (2008-) : en serie utstillinger i private lokaler og en videreføring av 60talls-tradisjonen kunsthistorikeren Erlend Hammer minnet meg på da han arrangerte en konsert hjemme hos meg i serien Kunst i Det Private Rom. Jeg trakk fra logistikk og mystikk. Idéen med HomeAlone er å skape et intimt og fokusert klima for kunstnerne og deres nettverk. HomeAlone har funnet sted i Oslo, New York og Chicago.
Kunstnere:
#1:
Stina Wirfelt (SE), Anna Særnblom (SE), Are Mokkelbost (NO), José Luis Martinat (PU/SE), Eivind Nesterud (NO), Marianne Hurum (NO), Patrik Aarnivaara (SE).
#2:
Azar Alsharif (NO), Anna Daniell (NO), Marianne Hurum (NO), Eline Mugaas (NO), Elise Storsveen (NO).
#3:
Andrea Galvani (IT), Rä di Martino (IT), Kaeko Mizukoshi (JP), Jennifer Montgomery (US), Eline Mugaas (NO), Marko Mäetamm (LT), Bjargey Olafsdottir (IS), LeRoy Stevens (US) and Anna Særnblom (NO).
#4:
Paul Beydler (US), Simone Muench (US), Robert Nelson & William T. Wiley (US), Paul Sharits (US) and John Smith (UK).
Forest Assembly (GAD, Oslo, 2007): en studie av maleri og en kontekstualisering av eget maleri. Jeg hadde begynt å male igjen og trengte å sondere terrenget på nytt. Jeg hadde en idé om å gjøre om et lokale til et skogsmiljø fullt av fantasifigurer som samlet seg rundt bålet. Jeg inviterte malere og andre kunstnere jeg likte til å delta i totalinstallasjonen, og til min store overraskelse syntes alle det var greit å underkaste seg rå-kurateringen. Alle inviterte verk viste fantasifigurer i et nordlig type landskap.
Kunstnere: Dan Attoe (US), Olaf Breuning (SUI/US), Pamela Fraser (US), Jens Fänge (SE), Viktor Kopp (SE), Shawn Reed (US), Viktor Rosdahl (SE), Kalle Runeson (SE), Adam Scott (US), Svein Solem (NO), Anna Særnblom (NO), Johan Sæther (NO), Selina Trepp (SUI/US) og Yokoland (NO).
The Dog Assembly (Galuzin Gallery, Oslo, 2007. Med Nina Hurum):
Søsteren min Nina og jeg baserte utstillingen på en nesten provoserende enkel idé om bilder av bikkjer. Idiotiske, morsomme, poetiske. Aldri kjedelig. Som franske Pleix´s video av flyvende hunder i høyoppløselig slow motion til god disco på høyt volum. The Dog Assembly var en kontekstualisering av å henge og en samling videoer som illustrerer, kommenterer eller handler om det.
Kunstnere: Henrik Lund Jørgensen (DK), Simon Møller (SE), Andreas Nilsson (SE), Pleix (FR), Greg Pope (UK), Stina Wirfelt (SE) og Nina og Marianne Hurum (NO).
Painting`s the Mainting (3view, Chicago, 2006. Med Stina Wirfelt): unge malere i Chicago. En kartlegging og en bli kjent-utstilling I butikklokalet jeg og Stina Wirfelt bodde i i Chicago.
Kunstnere: Derek Chan (US), Justin Witte (US), Emiliano Cerna-Rios (PU/US) og Edgar Serrano (MEX/US).
That´s Rich! (Folketeateret/Operapassasjen, Oslo, 2005): en kontekstualisering av arbeidet mitt med video. Jeg lette opp en mengde videoer fra USA, Sverige og Norge som hadde de kjennetegnene jeg savnet: kjappe, infotainmentaktige, humoristiske og med mediatrente, selvbevisste karakterer.
Kunstnere: Olaf Breuning (SUI/US), Jon Watts & Jason Forrest (US), Kevin Murphy (US), Tova Mozard (SE), Michael Johansson & Johan Fredrik Jonason (SE), Guro Bruusgaard (NO) og Kristian Øverland Dahl (NO).
Marianne Hurum 2008