As the years passed by, he grew angrier and angrier, thinking only of escape, and dreaming of freedom
Lars Monrad Vaage
Dette egenrådige, lyriske og energiske maleriet har ljoma i skallen siden 2007. Det er det fjerde maleriet i en serie på fem. Da jeg så det ble jeg så inspirert at jeg måtte pelle meg av gårde; det er ingen grunn til å stå og snakke etter å ha sett dette maleriet. Det er som bensin i maleriform. Maleriet balanserer høyt på eleganse og aggresjon, som er en personlig favorittkombinasjon. Jeg liker de merkelig råtne og oksygenfattige fargene og jeg liker at maleriet ikke er lett å kategorisere. Det minner om Francisco Clemente i stilen, men står for meg som 100 % idiosynkratisk.
Maleriet ser ut som et stillbilde; kula farer tydeligvis fort over vannet eller gjørmehavet, og det gir bildet fart. Elegansen, synes jeg, ligger i det lyriske, i dette tilfellet evnen til å omforme problemer til ressurser i form av egne og nyskapende bilder. Snakk om lyrisk kritikk. Snakk om lyriske evner. Miljøet rundt protagonisten i maleriet, den svarte kula, er også elegant og tjener poenget: det er mørkt, grunnen er ustabil, det er dårlig vær, og det er ensomt. Det eneste som lyser opp er kulas egen energi, og fordi klimaet den befinner seg i er som det er, lyser den bare kraftigere. Malerier fungerer ofte som løsninger på problemer, i hvert fall for malerne. Dette maleriet etterlater et «I´m out of here», ytret med et infamt glis.
Hvis dette handlet om en tekst, var det om et forord av Mikkel Øien fra 2009. Forordet er på høyde med Lars Monrad Vaages maleri hva gjelder energi, løsninger på problemer og med det, troen på sitt eget medium. Øien driver litteraturgalleriet Splittet Kjerne på Hovseter i Oslo. Til hvert arrangement følger et teksthefte med bidragene samt et forord. Forordet til Splittet Kjerne #4 er én liten side, og den skaker foten min. Ikke siden Gene Dalby har jeg lest en like rå holdning. Dalby er kjent som punkepoeten. Øien drives av energien fra aggressiv musikk som gabber og hardcore. Begge deler har å gjøre med aggresjon og feiring. Her er en bit fra forordet der Øien viser holdningen sin til litteratur: «Drit i karakteristikker som rå og naken, ærlig og kontroversiell. Litteratur handler ikke om det. Litteratur handler om ubekymret å slentre bort til de kuleste gutta, til selveste Fjolset Henry, og… ja, nettopp… Splitte Kjernen!!!»
